Kode skal leses oftere enn den skrives
Hvorfor vi med vilje gjorde Norscode litt ordrikt, og lar språket forklare seg selv.
Da vi utformet Norscode, hadde vi én regel over alle andre: koden skal være lett å lese seks måneder etter at den ble skrevet, av noen andre enn den som skrev den.
Hvorfor lesbarhet vinner
En programmerer bruker en liten del av tiden på å skrive ny kode. Resten går med til å lese eksisterende kode: finne feil, forstå hva forrige utvikler mente, gjøre en liten endring uten å rive ned noe annet. Et språk som er raskt å skrive, men vanskelig å lese, optimaliserer for feil del av arbeidet.
Derfor er Norscode med vilje litt ordrikt. returner er lengre å skrive enn et symbol, men det er umulig å misforstå. Vi tar noen ekstra tastetrykk mot at koden forklarer seg selv.
Færre måter å gjøre det samme på
Mange språk gir deg fem måter å skrive den samme løkken på. Det føles fritt, helt til du leser andres kode og møter alle fem. Norscode holder igjen: én tydelig måte, konsekvent gjennom hele standardbiblioteket. Når mønstrene gjentar seg, trenger du ikke tolke dem på nytt hver gang.
Feilmeldinger som veileder
En feilmelding er også noe du leser — som regel når du minst har tid til det. Norscode prøver å si hva som gikk galt på vanlig norsk, ikke bare hvor. Målet er at meldingen skal peke deg mot løsningen, ikke etterlate deg med et søk på nettet.
Lesbarhet er ikke en egenskap du legger til på slutten. Den bygges inn i hvert eneste valg — og det er valg vi har tatt bevisst.
Et konkret valg: ordrikt med vilje
Se på en enkel setning: returner beste. Den er lengre å skrive enn et symbol, men det finnes ingen tvil om hva den gjør. Norscode tar konsekvent det byttet — noen ekstra tastetrykk mot at koden forklarer seg selv. Når du leser den seks måneder senere, sparer det deg for langt mer tid enn skrivingen kostet.
Én måte, ikke ti
Mange språk gir deg flere måter å uttrykke det samme på. Det føles fritt helt til du leser andres kode og møter alle variantene. Norscode holder igjen med vilje: én tydelig måte, konsekvent gjennom hele standardbiblioteket. Når mønstrene gjentar seg, trenger du ikke tolke dem på nytt hver gang — du kjenner dem igjen.
Feilmeldinger er også lesing
En feilmelding er noe du leser, som regel når du minst har tid. Norscode prøver å si hva som gikk galt på vanlig norsk, ikke bare hvor. Målet er at meldingen skal peke deg mot løsningen, ikke etterlate deg med et søk på nettet. Lesbarhet er ikke noe du legger til på slutten — det er et valg i hvert eneste ledd, fra nøkkelord til feilmelding.
Les også
- Nytt nettsted for språketnorscode.no handler nå om programmeringsspråket, med dokumentasjon, eksempler og nedlastinger.
- Hvorfor kjøretiden sier neiEn kort forklaring av kapabilitetsmodellen, og hvorfor den er slått på fra første stund.
- Kompilatoren bygger seg selvNorscode er selvhostende: verktøykjeden er skrevet i språket den kompilerer.